Extreme makeover

Inger Marie har dristet seg til frisøren. Fortsettelse følger.

Roadtrip #1

Det var en gang... Big White, Little Brown (nøkkelpasseren), Kjelli, Oddy, Ginger og Mary dro på sin første roadtrip sammen! Målet var å hente en bil og få kjørt litt ski.




Oddveig med Little Brown på fanget


På fredag ettermiddag gikk turen mot Apex, ca 40 mil øst for Vancouver. Etter utallige timer i bilen kom vi frem rett før midnatt. Vi slengte fra oss bagasjen på Double diamond hostel før vi stakk på gunbarrel saloon for å ta pulsen på den knøttlille landsbyen. Der var det stor ståhei og masse harry hockey-mannfolk, og brystfagre kvinnfolk. Hammerspillet var en sikker vinner for de fremmøtte, og det ble vanskeligere å treffe spikeren jo senere på kvelden det ble. Visstnok. For vår del gikk kvelden rolig for seg, ingen av oss fikk æren av å henge igjen undertøyet på geviret til elgen.


Etter verdens tregeste frokost fikk vi sjekket ut Apex mountain. Ikke den helt store pudderdagen, men de groomede løypene var bra og vi hadde det gøy! Møtte venneløse Mike som forsøkte å vise oss litt rundt, men siden det var dårlig med nysnø fikk vi ikke sett noen hemmelige pudderhull. Inger Marie var dopa på flu&cold medisin og kjørte hardere enn til hverdags, mens vi andre cruisa bedagelig nedover som om det var søndag.

Big White, gode venner og hostellet i bakgrunn



I den gamle, rare heisen!


Da bakkene stengte dro vi til Vernon og bilen som Kjell Erik skal låne. Vi fikk bo hos Marit og Dave (og valpen Gus), som hadde bilnøkkelen. De er gjestfrie og varme mennesker, som tar godt vare på alle de møter på sin vei. I et utrolig stort tømmerhus, med utsikt over Kalamalka lake, fikk vi alle sove godt i hver vår enorme seng.

En bil pluss en god natts søvn rikere, dro vi opp til Silver Star. Kjelli og Mari sjekket ut bakkene, og kunne melde om et fantastisk bra anlegg, om det bare hadde vært litt mer snø. De fikk seg såvidt noe urørt snø under sålene. Oddveig og Inger Marie sjekket ut kaffen og den varme sjokoladen og suppen og lenestolene og australsk familieliv. Big White og Medium Sjampanjefarget tok oss trygt hjem til Vancouver, om enn med en liten detour for Mari, Inger Marie og Big White sin del.

Wunderbaum på vei til Silver Star


Vi fant litt snø!

Ekskursjon og ekspedisjon

I går var vår første dag downtown siden vi flytta til Fairview like etter nyttår. Vi har stort sett tilbragt tiden enten på ski i Whistler, eller på skolen. Første punkt på programmet var Vancouvers beste ostekake og kaffe som forberedelse på en kald utferd med klassen. Ostekakene kom i uttallige varianter – de fleste vi smakte på innfridde. Neste post var ekskursjon med et av kursene vi tar; Site engineering: Storm Water Management. Her ble vi vist mange eksempler på elendige dreneringsløsninger og detaljer – latteren satt løst hos fagnerdene da vi så kummer på høyeste punkt... Vi lærte også at plantenavn på engelsk og norsk kan være ganske like:

Sommerfuglbusk = butterfly bush

Vakkerbusk = beauty bush

Vi avsluttet klasseturen ved middagstider, og rakk en rask, og høyst nødvendig, shoppingrunde før vi møtte Carin for indisk mat.

Håkon møtte oss ved Seabus, og ferden bar videre til VIMFF i North Vancouver. Hovedattraksjonen var velkjente Baffin Babes. De fortalte levende om deres 80-dagers ekspedisjon på Baffin Island. Samme kveld fikk vi også med oss episke historier og filmer fra klatrereiser ute i den store verden! En fantastisk inspirerende kveld! På vei ut møtte vi Anders Ivar, en av British Columbias store klatrepionerer. Han skysset oss hjem den lange veien til campus, og fortalte på norsk og engelsk om sitt forhold til Norge, og familien der. En veldig trivelig avslutning på en fantastisk dag!

I dag har vi sovet godt og lenge. Det er første fredag siden vi kom hit at vi ikke har stått opp kl 5.30 for å reise til Whistler. I ettermiddag drar vi på jomfrutur/roadtrip til Penticton/Kelowna for å plukke opp Kjell Eriks bil og sjekke snøforholdene i Apex. God helg!

Om nakne menn og jogging i skogen

Etter mange dager med stødig regn tittet solen frem. Yr av glede la jeg ut på joggetur, og kjente at sola varmet mens jeg løp mot Wreck Beach. Planen var å springe langs stranda, for så å ta turen gjennom skogen hjem.
Trappene ned mot stranda er lagt godt inn i terrenget, og jeg var langt inne i faglige vurderinger, da den nydelige stranda plutselig lå foran meg. Stranda var varm, og jeg kjente på følelsen av at det snart er vår! Jeg hadde med meg kamera, og gikk rundt og tok bilder, da jeg plutselig så noe som lignet en kvalross... Dette skulle vise seg å være en splitter naken, veldig godt voksen mann. Selv om jeg jo er helt klar over at Wreck Beach er en nudiststrand, var det likevel ikke dette jeg forventet meg en klar januardag!

Turen langs stranden var imidlertid nydelig! Siv og strå i vinterprakt, digre tømmerstokker som har drevet i land fra tømmerfløtingen og sand og vann i skjønn forening!




Turen gjennom skogen skulle egentlig gå på 20 min, men ved et feil veivalg havnet jeg langt utenfor løypa. Skogen og stien er veldig fin, og i mine egne tanker forsto jeg ikke at jeg var på feil veg før jeg så dette skiltet, som jeg ikke har sett før. Ikke en så veldig hyggelig beskjed å få i det du innser at du ikke aner hvor du er, og at du er helt, helt alene!


Jeg sprang litt runt, og fant til slutt veien hjem, etter iherdig innsats fra en håndfull av de ekstremt hyggelige canadierene som alltid er rede for å hjelpe en stakkars forvirret utvekslingsstudent!

Oddy-and-the-naked-body...

Bil!

Den heter Big White. Og er stor. Og hvit. Den har 7 seter og stor motor. Ford Aerostar er vår nye venn - Marie og Maris nye glis.

Morgenstund har gull i munn

Canadiske dørhåndtak og låser er faktisk litt vanskelige, og på mitt rom er det jammen meg smekklås. På grunn av dette kom jeg akkurat hjem fra en interessant utflukt. Låste meg ute fra rommet mitt, hehe. Da jeg kom ut fra dusjen var døra mi låst! haha, smekklåshelvete... Heldigvis hadde jeg pysj, så jeg kunne gå til resepsjonen på campus og låne ny nøkkel i mer enn bare et håndkle rundt livet.

Inger Marie

Atter en helg til endes

Nå er vi endelig vant til å stå opp tidlig, og alle sov søtt på bussen opp til Whistler. Fjellheimen viste seg fra sin beste side, med nydelig sol, som varmet i bakken. Inger Marie har fått fregner, Mari ser dem i hvertfall.
Den harde kjernen kjørte sammen, første dag uten eksterne konsulenter, og hadde en koselig dag uten de helt store utskeielsene. Vi fokuserte steinhardt på å nyte sola. Mari hadde semesterets første gran-plant, med skinnleggen først inn i stammen på et grantre. Noe som lett kunne endt fryktelig galt. Forsiden av leggen var like stor som baksiden, men betydelig blåere.











På Riverside camping hadde vi leid en liten hytte, som så vidt rommet seks. Carin bodde med oss hele helgen, og så tok vi med Sean og George natt til lørdag, utbrytere fra den britiske saueflokken.
Det ble kortspill og allsang, siden vi ikke hadde så gode høytalere. Tacoen smakte utsøkt, og stemningen var god!






















Lørdag var vi relativt tidlig i bakken. I håp om pudder dro vi rett til 7th heaven. Der ble vi frem til lunch, sammen med Wouter, som kom i møte med oss. Der gikk Inger Marie og Mari på en aldri så liten topptur, og fikk noen dyrebare svinger i urørt snø. Oddveig la inn skia, og leide brett for dagen. Litt ustødig i begynnelsen, men veldig fint å være tilbake på kjente stier. Med to bein planta på en planke, FOR Å SIRRE SÅNN!

After ski på Longhorn: Under varmelamper, med svensker, Kjelli og Håkon. En uslåelig blanding som aldri kan bli dårlig stemning. Etter hvert kom Simen og Christian som skulle bli våre leieboere for natten. To bunnsolide, trivelige gutter som har sett akkurat passe mye på norsk humor-tv.
Middag i hue og magen, whisky, Kjelli og Håkon, turning og prating kjørte stemningen i taket, før vi stakk og møtte svenskene på Maxx Fish, hvor vi dansa masse. Ikke alle kom inn, pga drøy kø, og Mari kan rapportere fra Longhorn, om jugs og main stream musikk og veldig trivelig selskap.

Søndag var vi litt senere i bakken, og kjørte sammen med Simen og Christian. Vi tok turen opp på Flute Bowl, og fikk følelsen av pudder på vei ned. Kommer nok helt sikkert til å gjøre den turen igjen! Inger Marie og Oddveid prøvde fellene på vei opp, for å øve seg på store erobringer, som forventes fremover. De andre slengte skia over skuldra.





Etter en litt lang lunsj var helga plutselig over, og trøtte fornøyde jenter vendte nesen mot tyngende koteringsoppgaver.