OL er kos, men begynner å bli nok nå.

Vi heiet skiskyttermennene til gull idag!!! Håkon gjorde en god jobb med det store flagget sitt, og Inger Marie viftet med miniflagget sitt. Og som vi ropte! Og som vi løp til bussen for å slippe å stå i køen i pissregnet... Da møtte vi de norske backpackergutta som vi traff på byen igår, og fikk oss en deilig suppelunsj i Whistler village.

Og da kan vi spole tilbake til gårsdagen... Ble en lang og morsom kveld. Vi dro med Sean og Kjelli for å møte danskeMorten på Tapleys. Der hadde de mer enn 14 TV'er i lokalet, noe som resulterte i lite øyekontakt og oppstykket samtale. Men det er sånn de gjør det her i Canada, alltid TV i barene. Vi gikk videre for å møte Bjørn og jentene på Beagle/Jamaica house, og Oddveig rokka det meste - blant annet rockefoten. Oddveig kan nemlig rokke uten tennissokke(r). Og det ble masse fart selvom ingen hadde bart! Kjell hadde glemt skinnvest, men dansa læll. Med Oddveig som var barsk(uten karsk). Sean ville gjerne se litt fremgang i situasjonen og la inn gode råd, men de var dyre. Inger Marie var ferm, og Kjell var fin - selv uten mokkasin.

Skiføret tidligere på dagen var narrefissete; så ut som deilig pudder, men under lå moguls(kulene) og lurte som skjær i sjøen. Men i morgen håper vi på å få snøret i bånn! Nå stikker vi på byen for å feire norsk gull, svensk guld og Inger Marie akademiske fremtidsutsikter!

"Det er imidlertid ikke ydmykheten som har gjort ham til en av nasjonenens største idrettsprofiler." Sa Brura om Petter Nordtug.

Pudderludder

Royal Canadian Mounted Police marsjerte rett bort til billettbua, og Noen var linselus mens de sto i kø

Endelig har Oddveig blitt med til OL i Whistler! Kjempestemning!
Igår frisket vi opp telemarkskillsa sammen med Kjell Erik og hans venners venners venn Bjørn. Han konstaterte at den eneste typen ludder som er ok er pudderludder. Kjørte vel omtrent tre turer, og satt resten av tiden på kaféen i Glacier creek og fulgte Hedda Berntsen til sølv i skicross. Vi var til og med så late at noen begynte å spille kort i stedet for å stå på ski... Til slutt syntes vi at vi fortjente afterski for innsatsen, og stakk til Merlins i upper village. Stemningen steg raskt med pitchere og jägerbombs - jägershot oppi redbull. Etter det gikk vi til Irish Pub, der Oddveig tydeligvis fikk seg en ny lue. Og noen flere jägerbombs. Og der møtte vi Bjørn sin søster Marie og venninna Anna, trivelige jenter på ferie fra Norge. Stemningen steg enda noen hakk, Kjell dansa faktisk på bordet! Alpestemning? Enda senere utpå kvelden dro vi videre til Longhorn der Oddveig ble kjent med San Marinos alpintlag, og Inger Marie fikk seg nye solbriller og tatovering av Canadian mounted police. Kvelden endte lykkelig med deilige Canadiske poutin - påmmfri med ost og brun saus.








Idag har vi vært på stafett, og for å si det sånn: stafett er stafett! Nordthug var jo helt rå! Gjorde opp for surmulinga på 30km der altså. I det Nordthugen kom over mållinja løp vi av gårde for å slippe de vannvittige busskøene, og kom oss tilbake til Whistler village på null komma svisj! Nå er det gresk salat på UBC lodgen som står på menyen, og det blir definitivt en kveld på vannvogna!
Fra høyre: Pål og Christian fra UBC, Magnus på kort besøk, Vill norsk kvinnelig fan. Til venstre, lille Martin fra Tande-P.

Trøndere kan ansiktsmaling

Første uke av OL i Whistler

Her kommer endelig en ørliten rapport fra OL i Canada! OL er stas! Mye gøyere enn forventet. Det beste er vel at det er skolefri og at det ikke er nevneverdig kø i skianlegget. Ellers er det høy stemning i Whistler village, stappfullt av folk og masse nordmenn på besøk.

Kjelli, Olav, IM, Trude, Stian og Lars på toppen av Whistler peak med OL-mannen i bakgrunnen


Idag var vi på 15 km og så Nordthug surmule seg i mål etter å ha ødelagt staven sin. Vi satt samme med den norske eliten, både Løvenskiold, Røkke og Bjørn Kjos. Solsiden!

Jeg har allerede rukket å være her i over en uke, har bodd staselig på Riverside camping med Kjell Erik og det norske besøket hans. Vi har rula Poop Chutes mange ganger, der er det ukjørt snø lenge etter det er oppkjørt i resten av anlegget! Lars ble helt skeiv i traversen, og måtte motta noen gay-points med trippel espresso og overdreven interesse for figure skating.

Igår hadde vi en skikkelig bra gulldag med super-G fra gratishaugen og påfølgende påskesol på baksiden av Whistler peak. Guttene gravde en nydelig solgrop der Jägeren gikk ned på høykant. Var sist ned fra fjellet klokka halv seks.

Lars, Trude, Stian, Kjell Erik, Inger Marie og Eskild i kosegropen

I natt er siste natt på campinghyttene, men fra mandag skal jeg og Oddveig flytte inn på UBC-lodgen og bli der resten av OL! Neste uke skal vi se stafett i skiskyting og langrenn - se etter oss på TV!

Joshua Tree

Lydspor til Californiaopplevelsen (ctrl T for ny fane, mamma :)

Kontrasten mellom OL-Vancouver og den øde ørkenen er stor. Vi var en liten gjeng, 10 stykker på det meste, som stort sett koste oss i sola, i klatreveggen og rundt bålet. Tempoet var lavt, lykken i klatreveggen stor og ingen hadde noen ide om hva klokka var noen gang. Vi sto opp med sola, og gikk tilbake til teltene i solnedgangen. Ørkenen var levende: Koyotene vekket oss om natta og om dagen så vi harer, firfisler og ravner. Koyotene ga seg som regel i det sola sto opp, men da våknet Sean, britisk humor er en fantastisk start på dagen. Folk tuslet ut av teltene og samlet seg rundt bialettikanna til Mike. Frokosten tok gjerne en time eller to, før man vandret ut blant Joshuatrærne for å klatre litt på en av 6000 rutene som finnes der. Fantastisk god stemning, og pur nytelse fra begynnelse til slutt.

Jess chiller i sola, mens hun beundrer Eric som går en nydelig 5.10b.

Fantastisk fin rute.

Bålkos med 2 dollar vin etter middag. Vinen var mye mye bedre enn forventet.
Nedenfor beundrer Andy sitt eget utstyr.
Han er selverklært den dårligste heltidsklatreren som finnes.

Dunjakka mi ble en hit! Første natten i Palm Springs overnattet vi på hotell, 5 stykker på et dobbeltrom selvsagt for å gjøre det hele økonomisk. Det er ikke lett å snike seg inn i den jakka der. Eric har skills på slakk line.

Å ta livet med ro å se på utsikten var en var en stor del av det vi drev med. I bakgrunnen vises Joshua trærne, eller Jokkapalmene som de heter på godt norsk. Michelle Miller er flinkis på buldring, og har generelt ekstremt godt humør. Hun og Sirkus Eric kom flyttende inn på campingplassen vår en av de første dagene.


Ruta over heter Illution Dweller, 5.10b, en av de fineste rutene jeg noen gang har klatret. Nedenfor er fotodokumentasjon av at Katinka den Harde leder sin første rute på egne sikringer, på eget initiativ, for å kunne tinderangle på egenhånd i fremtiden. Jeg er evig imponert!

Pudderhunder ankommer Powder Room

Det etterlengtede besøket har endelig kommet, og vi har tatt med oss Big White til Revelstoke. Foreløpig pudder-rapport i bildeform nedenfor:

Hilsen Hallvard og Mari

...i vente på besøk

Jeg (Mari) er den eneste i trekløveret som nå befinner seg i Vancouver. Etter at Oddveig dro til Joshua Tree i går ettermiddag, har jeg vært alene. Dagen i dag har blant annet går med til en tur på campus i utrolig deilig vårsol! Det er mengder med besøkende i forbindelse med Thunderbird stadion, som er en av de Olympiske arenaene i Vancouver, og mange går en runde gjennom det vakre campus-området før hockeykampen tar til. Det var fantastisk å kunne slippe regnjakken, og ha mulighet til å sitte på en benk, nyte varmen fra solen med god kaffe og fin musikk på ørene. Jeg liker kontrasten og vekslingen mellom vårstemning i byen og full vinter i fjellet. Begynner snart å bli klar for ski igjen. Sent i kveld lander flyet til Hallvard, og et par dager etter drar vi østover til Revelstoke. Lykke!

Hver pudderfrøken for seg

OL er i gang i Vancouver, og vi har to uker "reading break". Etter å ha hengt sammen stort sett hver dag de siste 6 ukene, skal vi dra hver til vårt. Halvard kommer på (etterlengtet) besøk til Mari. De skal etter planen være i byen et par dager, før de drar til fjells for resten av ferien.
Inger Marie er i Whistler, hvor Mari og jeg forlot henne i dag, etter en strålende dag i fersk pudder. Hun skal etter planen være der stort sett hele ferien, først sammen med noen av Norges Beste Menn, og så, siste uka, sammen med meg, og noen av Norges og Sveriges koseligste eksemplarer. Jeg skal imidlertid til Joshua Tree og klatre en uke først, sammen med Katinka, og en liten neve folk jeg ikke helt kjenner, men som virker lovende. Det blir teltliv en uke, i ørkenen!

Ord for dagen

"smud som babyhud"
-Hawkon-

Resten av helga

Fredag morgen fikk Big White en tung bør og frakte opp til Whistler.
Louise med Sofie på besøk, Sean og oss utgjorde seks morgenfriske passasjerer med hvert sitt skipar. Og mye bagasje, spes for Inger Marie som vanlig.



Etter litt slit med å finne parkering kom vi oss ut i bakkene. Vi hadde tilhold på UBC lodgen denne helgen, og George sov i bilen vår fredag til lørdag. Lørdag var dagen for Poop Chutes med Travis, se alle de fine bildene i forrige blåggpost! Etter litt forveklingar kom vi oss ut en tur på the Attic med "ski-patrol"vennene hans.


Søndag var ikke den helt stor dagen i bakken, men på kvelden kom Kjell Erik draende på et par norske mannfolk så da steg stemningen. Etter et par svømmetak i badestampen på lodgen var vi klare for det meste!




Vi var på locals night på Longhorn, og der satt sjekkereplikkene løst. Utpå kvelden måtte Olav og Eskild gi tapt for jet-lagen, og jentene fikk trimmet dansefoten med både dansker og andre forbipasserende.

Mandag morgen på UBC lodgen opprant med deilig frokost - pasta med pesto. Oddveig stakk med Kjelli og medium sjampanjefarget tilbake til Vancouver, og hadde en deilig og avslappende dag i lavlandet. Hun fikk møte sine nye klatrevenner på the Eatery og avtalt trommefordeling og økoprofil. Mari og Inger Marie tok seg av Olav og Eskild i bakkene, en skikkelig bra dag med to trivelige telemarksgutter. Vi fikk prøvd Poop Chutes igjen, og spist en kraftig nachosporsjon på Longhorn før vi tok med Big White hjem til garasjen sin i Fairview.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

alle pudderdrømmers himmelrike

Litt bilder fra helgen.

Utsikt over Blackcomb Glacier (tror vi, må få verifisert dette)



Traverserende til Poop Chutes, noen renner vi hadde sett på dagen før, men som vi ikke skjønte hvordan vi skulle komme oss til.

Inger Marie.






Travis, en skikkelig real fyr som jobber sesong i Village bruker tiden før han begynner på jobb med å guide oss rundt for å lete opp pudderet, det setter vi utrolig stor pris på! Det var han som viste oss traversen, og fortjener en stor takk for å ha ligget avslappet i snøen å vente på oss store deler av helgen.
Ganske fornøyd med dagens pudderfangst...Poop Chutes

Fantastisk å kjenne vintersolen varme! På sånne dager tar man seg tid til god lunch!

Ginger tar seg tid til å snakke med internasjonal presse om sine prestasjoner under Olympiaden...