Joshua Tree

Lydspor til Californiaopplevelsen (ctrl T for ny fane, mamma :)

Kontrasten mellom OL-Vancouver og den øde ørkenen er stor. Vi var en liten gjeng, 10 stykker på det meste, som stort sett koste oss i sola, i klatreveggen og rundt bålet. Tempoet var lavt, lykken i klatreveggen stor og ingen hadde noen ide om hva klokka var noen gang. Vi sto opp med sola, og gikk tilbake til teltene i solnedgangen. Ørkenen var levende: Koyotene vekket oss om natta og om dagen så vi harer, firfisler og ravner. Koyotene ga seg som regel i det sola sto opp, men da våknet Sean, britisk humor er en fantastisk start på dagen. Folk tuslet ut av teltene og samlet seg rundt bialettikanna til Mike. Frokosten tok gjerne en time eller to, før man vandret ut blant Joshuatrærne for å klatre litt på en av 6000 rutene som finnes der. Fantastisk god stemning, og pur nytelse fra begynnelse til slutt.

Jess chiller i sola, mens hun beundrer Eric som går en nydelig 5.10b.

Fantastisk fin rute.

Bålkos med 2 dollar vin etter middag. Vinen var mye mye bedre enn forventet.
Nedenfor beundrer Andy sitt eget utstyr.
Han er selverklært den dårligste heltidsklatreren som finnes.

Dunjakka mi ble en hit! Første natten i Palm Springs overnattet vi på hotell, 5 stykker på et dobbeltrom selvsagt for å gjøre det hele økonomisk. Det er ikke lett å snike seg inn i den jakka der. Eric har skills på slakk line.

Å ta livet med ro å se på utsikten var en var en stor del av det vi drev med. I bakgrunnen vises Joshua trærne, eller Jokkapalmene som de heter på godt norsk. Michelle Miller er flinkis på buldring, og har generelt ekstremt godt humør. Hun og Sirkus Eric kom flyttende inn på campingplassen vår en av de første dagene.


Ruta over heter Illution Dweller, 5.10b, en av de fineste rutene jeg noen gang har klatret. Nedenfor er fotodokumentasjon av at Katinka den Harde leder sin første rute på egne sikringer, på eget initiativ, for å kunne tinderangle på egenhånd i fremtiden. Jeg er evig imponert!