Ekskursjon og ekspedisjon

I går var vår første dag downtown siden vi flytta til Fairview like etter nyttår. Vi har stort sett tilbragt tiden enten på ski i Whistler, eller på skolen. Første punkt på programmet var Vancouvers beste ostekake og kaffe som forberedelse på en kald utferd med klassen. Ostekakene kom i uttallige varianter – de fleste vi smakte på innfridde. Neste post var ekskursjon med et av kursene vi tar; Site engineering: Storm Water Management. Her ble vi vist mange eksempler på elendige dreneringsløsninger og detaljer – latteren satt løst hos fagnerdene da vi så kummer på høyeste punkt... Vi lærte også at plantenavn på engelsk og norsk kan være ganske like:

Sommerfuglbusk = butterfly bush

Vakkerbusk = beauty bush

Vi avsluttet klasseturen ved middagstider, og rakk en rask, og høyst nødvendig, shoppingrunde før vi møtte Carin for indisk mat.

Håkon møtte oss ved Seabus, og ferden bar videre til VIMFF i North Vancouver. Hovedattraksjonen var velkjente Baffin Babes. De fortalte levende om deres 80-dagers ekspedisjon på Baffin Island. Samme kveld fikk vi også med oss episke historier og filmer fra klatrereiser ute i den store verden! En fantastisk inspirerende kveld! På vei ut møtte vi Anders Ivar, en av British Columbias store klatrepionerer. Han skysset oss hjem den lange veien til campus, og fortalte på norsk og engelsk om sitt forhold til Norge, og familien der. En veldig trivelig avslutning på en fantastisk dag!

I dag har vi sovet godt og lenge. Det er første fredag siden vi kom hit at vi ikke har stått opp kl 5.30 for å reise til Whistler. I ettermiddag drar vi på jomfrutur/roadtrip til Penticton/Kelowna for å plukke opp Kjell Eriks bil og sjekke snøforholdene i Apex. God helg!

Om nakne menn og jogging i skogen

Etter mange dager med stødig regn tittet solen frem. Yr av glede la jeg ut på joggetur, og kjente at sola varmet mens jeg løp mot Wreck Beach. Planen var å springe langs stranda, for så å ta turen gjennom skogen hjem.
Trappene ned mot stranda er lagt godt inn i terrenget, og jeg var langt inne i faglige vurderinger, da den nydelige stranda plutselig lå foran meg. Stranda var varm, og jeg kjente på følelsen av at det snart er vår! Jeg hadde med meg kamera, og gikk rundt og tok bilder, da jeg plutselig så noe som lignet en kvalross... Dette skulle vise seg å være en splitter naken, veldig godt voksen mann. Selv om jeg jo er helt klar over at Wreck Beach er en nudiststrand, var det likevel ikke dette jeg forventet meg en klar januardag!

Turen langs stranden var imidlertid nydelig! Siv og strå i vinterprakt, digre tømmerstokker som har drevet i land fra tømmerfløtingen og sand og vann i skjønn forening!




Turen gjennom skogen skulle egentlig gå på 20 min, men ved et feil veivalg havnet jeg langt utenfor løypa. Skogen og stien er veldig fin, og i mine egne tanker forsto jeg ikke at jeg var på feil veg før jeg så dette skiltet, som jeg ikke har sett før. Ikke en så veldig hyggelig beskjed å få i det du innser at du ikke aner hvor du er, og at du er helt, helt alene!


Jeg sprang litt runt, og fant til slutt veien hjem, etter iherdig innsats fra en håndfull av de ekstremt hyggelige canadierene som alltid er rede for å hjelpe en stakkars forvirret utvekslingsstudent!

Oddy-and-the-naked-body...

Bil!

Den heter Big White. Og er stor. Og hvit. Den har 7 seter og stor motor. Ford Aerostar er vår nye venn - Marie og Maris nye glis.

Morgenstund har gull i munn

Canadiske dørhåndtak og låser er faktisk litt vanskelige, og på mitt rom er det jammen meg smekklås. På grunn av dette kom jeg akkurat hjem fra en interessant utflukt. Låste meg ute fra rommet mitt, hehe. Da jeg kom ut fra dusjen var døra mi låst! haha, smekklåshelvete... Heldigvis hadde jeg pysj, så jeg kunne gå til resepsjonen på campus og låne ny nøkkel i mer enn bare et håndkle rundt livet.

Inger Marie

Atter en helg til endes

Nå er vi endelig vant til å stå opp tidlig, og alle sov søtt på bussen opp til Whistler. Fjellheimen viste seg fra sin beste side, med nydelig sol, som varmet i bakken. Inger Marie har fått fregner, Mari ser dem i hvertfall.
Den harde kjernen kjørte sammen, første dag uten eksterne konsulenter, og hadde en koselig dag uten de helt store utskeielsene. Vi fokuserte steinhardt på å nyte sola. Mari hadde semesterets første gran-plant, med skinnleggen først inn i stammen på et grantre. Noe som lett kunne endt fryktelig galt. Forsiden av leggen var like stor som baksiden, men betydelig blåere.











På Riverside camping hadde vi leid en liten hytte, som så vidt rommet seks. Carin bodde med oss hele helgen, og så tok vi med Sean og George natt til lørdag, utbrytere fra den britiske saueflokken.
Det ble kortspill og allsang, siden vi ikke hadde så gode høytalere. Tacoen smakte utsøkt, og stemningen var god!






















Lørdag var vi relativt tidlig i bakken. I håp om pudder dro vi rett til 7th heaven. Der ble vi frem til lunch, sammen med Wouter, som kom i møte med oss. Der gikk Inger Marie og Mari på en aldri så liten topptur, og fikk noen dyrebare svinger i urørt snø. Oddveig la inn skia, og leide brett for dagen. Litt ustødig i begynnelsen, men veldig fint å være tilbake på kjente stier. Med to bein planta på en planke, FOR Å SIRRE SÅNN!

After ski på Longhorn: Under varmelamper, med svensker, Kjelli og Håkon. En uslåelig blanding som aldri kan bli dårlig stemning. Etter hvert kom Simen og Christian som skulle bli våre leieboere for natten. To bunnsolide, trivelige gutter som har sett akkurat passe mye på norsk humor-tv.
Middag i hue og magen, whisky, Kjelli og Håkon, turning og prating kjørte stemningen i taket, før vi stakk og møtte svenskene på Maxx Fish, hvor vi dansa masse. Ikke alle kom inn, pga drøy kø, og Mari kan rapportere fra Longhorn, om jugs og main stream musikk og veldig trivelig selskap.

Søndag var vi litt senere i bakken, og kjørte sammen med Simen og Christian. Vi tok turen opp på Flute Bowl, og fikk følelsen av pudder på vei ned. Kommer nok helt sikkert til å gjøre den turen igjen! Inger Marie og Oddveid prøvde fellene på vei opp, for å øve seg på store erobringer, som forventes fremover. De andre slengte skia over skuldra.





Etter en litt lang lunsj var helga plutselig over, og trøtte fornøyde jenter vendte nesen mot tyngende koteringsoppgaver.

Wreck Beach

Også rundt campus UBC er det en del fine turområder.
I dag gikk turen gjennom skogen og ned til Wreck Beach, hvor det drives tømmerfløting. Vi fant ikke veien tilbake fra stranda, for deler av stien var oversvømt. Det gikk et bekkefar opp igjennom leirskråningen som vi fulgte mot toppen. Neste gang tar vi med kamera, så det vil komme oppdateringer på denne posten! Både skogen og stranda er noe for seg selv. Vi har tatt bilde av de våte, møkkete joggeskoene som har vært på lang oppdagelsesferd i gjørme og strandsand!

På skolen

Nå sitter jeg på skolen og tegner. Klokka er 8:15 pm. Skal ha tegningen klar til i morgen tidlig. Jeg er trøtt etter helga og kveld på Koerners igår. Vil hjem og lege meg i Fairview 2742.

De fine kotene på bildet laget jeg tidligere idag. Oppgaven var først å lage et plastilina-landskap, så å måle "elevation" med en tannpirker, deretter å lage masse fine og riktige koter. Interpolere! Neste steg er å få det inn i autocad og putte på hus og tennisbaner og veier!

God kveld fra Inger Marie

Pudder i hue og rævva!

Soundtrack for helga


Pudderbanden hadde et nytt medlem for helgen, Kjell Erik, en fremragende trønder, kjernekar og skifantom.
Fredag kom vi opp til et snøkledd Whistler, store deler av heisanlegget var stengt, så køen for en tur i pudderet var lang. Endelig! Pudder i bøtter og spann! Sesongjobber Travis tok oss med til de "hemmelige" pudderbakkene inne i skogen. Det var i hvertfall 50 cm pudder, kanskje mer. Det vil si at hver gang vi tok en faceplant, eller andre planter, ble vi fullstendig begravet i pudderet. Kjell Erik og Travis ventet tålmodig på at vi skulle få gravd oss ut, og kommet oss ned. Snøen var som silke, og vi har knapt opplevd det bedre, men så kom dagen etter...

Travis og Oddveig

I mellomtiden var vi på GLC, på afterski, med Max, som sto sammen med oss i bakken på slutten av dagen. Han jobber som skiinstruktør og tok oss med ut på eventyr som nesten kostet oss sesongkortet. Oddveig var også svært nær en tur i bekken, med huet først, på en av Max sine avstikkere.

Max, Kjelli og Mari

Max i sitt rette element

Afterskien var skikkelig trivelig, ølen smakte godt i svært lystig lag. Vi var fulle av øl, og høye på pudder. Etter et langt opphold boblebadet, med tilhørende snøbad på UBC lodgen var vi i seng ca kl 22.00. UBC lodgen er UBC studentenes hytte i Whistler. Genialt lite fullbooket hostel.


Lørdag opprandt i strålende sol, og vi var på pletten før heisene åpnet, og tok del i den fantastiske Canadiske kø-kulturen. De bakkene som var stengt fredag var åpnet, og fjellsidene lå urørte og ventet på puddervalpene. Vår taktikk var å kjøre der det hadde været stengt dagen før. Vi kjørte sammen med Kjell Erik, som dro oss med til Harmony, 7the heaven og andre pudderhøl, hvor vi koste oss med strålende sol, og pudder som tilsynelatende aldri tok slutt. Følelsen varte hele dagen, men puddere ble etter hvert oppkjørt.
Loise kom og kjørte med oss etter lunch, i den 7.himmelen. Pudder puddelen, og pudder retriveren var egentlig ganske glade når dagen var over, og slitne bein kunne få sette seg ned på after ski og feire de fine dagene. På GLC møtte vi Carin hvor vi spiste en haug med nachos. Kjell Erik var klar for borddansing, i stedet gikk vi videre til Irish og møtte Bas og Wouter som satt og koste seg der. Så dro vi via saunen på UBC lodgen til Dustys, hvor køen var litt ufin.

Louise og Inger Marie

Otje og Wouter

I dag fikk vi en litt senere start, og det ble en rolig dag under solen. Det snødde i løpet av natten, og vi fikk noen fine turer i Harmony. Slitne men svært førnøyde vendte vi nesen mot Fairview, og gleder oss faktisk til å ta fatt på skoleuka.