Etter mange dager med stødig regn tittet solen frem. Yr av glede la jeg ut på joggetur, og kjente at sola varmet mens jeg løp mot Wreck Beach. Planen var å springe langs stranda, for så å ta turen gjennom skogen hjem.
Trappene ned mot stranda er lagt godt inn i terrenget, og jeg var langt inne i faglige vurderinger, da den nydelige stranda plutselig lå foran meg. Stranda var varm, og jeg kjente på følelsen av at det snart er vår! Jeg hadde med meg kamera, og gikk rundt og tok bilder, da jeg plutselig så noe som lignet en kvalross... Dette skulle vise seg å være en splitter naken, veldig godt voksen mann. Selv om jeg jo er helt klar over at Wreck Beach er en nudiststrand, var det likevel ikke dette jeg forventet meg en klar januardag!
Turen langs stranden var imidlertid nydelig! Siv og strå i vinterprakt, digre tømmerstokker som har drevet i land fra tømmerfløtingen og sand og vann i skjønn forening!
Turen gjennom skogen skulle egentlig gå på 20 min, men ved et feil veivalg havnet jeg langt utenfor løypa. Skogen og stien er veldig fin, og i mine egne tanker forsto jeg ikke at jeg var på feil veg før jeg så dette skiltet, som jeg ikke har sett før. Ikke en så veldig hyggelig beskjed å få i det du innser at du ikke aner hvor du er, og at du er helt, helt alene!
Jeg sprang litt runt, og fant til slutt veien hjem, etter iherdig innsats fra en håndfull av de ekstremt hyggelige canadierene som alltid er rede for å hjelpe en stakkars forvirret utvekslingsstudent!
Oddy-and-the-naked-body...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar