Pudderjentene i Whistler på fredag. Solbriller.Backcountryskiing med Simen og Kjell Erik
Oddveig og Mari lyttet til helsa si på lørdag morgen. Den formante dem om å ikke gå oppover på ski, men derimot å kjøre nedover på ski. På en rolig måte med lang lunsj. Min helsetilstand så ut til å være på det jevne, så derfor ble det backcountryskiing med de barskeste karene jeg vet om. Vi kjørte forbi Pemberton og opp mot Duffy Lake, parkerte LilleUlv, og fikk bakset oss ut fra parkeringsplasen i tolvtiden. Vi la i vei gjennom den isete skogen og over den ekstremt smale og isete broen opp mot Keith Flavelle hut. Kom visst til å følge sommerruta, men turen opp gikk fint med godt turfølge. Kjell tryllet fram kvikklunsj fra sekken da vi hvilte i en solhelling, han kan jammen kunsten å lage god stemning! Simen var ikke dårligere og bød frem konjakken. Jeg kunne ikke by på annet enn grove vitser. Derfra var det ikke langt igjen til hytta.
Merk brillepatenten, tapet til pannen. Nesten ingen la merke til det...
Keith's hut er en bu med sovehems, vedovn og langbord. Der fikk vi smeltet snø og laget mat på kokeapparatet til Kjell. Det var ganske stappa av folk, så vi la oss til utendørs under en fin skjørtegran der vi kunne skimte den vanvittig flotte stjernehimmelen. Jeg fikk låne -30 soveposen til Simen og holdt meg akkurat passe varm der jeg lå og koste meg glugg i hjel mellom barskingene. Første vintertur noensinne der jeg ikke har frosset meg gjennom natten!
Oddveig og Mari lyttet til helsa si på lørdag morgen. Den formante dem om å ikke gå oppover på ski, men derimot å kjøre nedover på ski. På en rolig måte med lang lunsj. Min helsetilstand så ut til å være på det jevne, så derfor ble det backcountryskiing med de barskeste karene jeg vet om. Vi kjørte forbi Pemberton og opp mot Duffy Lake, parkerte LilleUlv, og fikk bakset oss ut fra parkeringsplasen i tolvtiden. Vi la i vei gjennom den isete skogen og over den ekstremt smale og isete broen opp mot Keith Flavelle hut. Kom visst til å følge sommerruta, men turen opp gikk fint med godt turfølge. Kjell tryllet fram kvikklunsj fra sekken da vi hvilte i en solhelling, han kan jammen kunsten å lage god stemning! Simen var ikke dårligere og bød frem konjakken. Jeg kunne ikke by på annet enn grove vitser. Derfra var det ikke langt igjen til hytta.
Merk brillepatenten, tapet til pannen. Nesten ingen la merke til det...Keith's hut er en bu med sovehems, vedovn og langbord. Der fikk vi smeltet snø og laget mat på kokeapparatet til Kjell. Det var ganske stappa av folk, så vi la oss til utendørs under en fin skjørtegran der vi kunne skimte den vanvittig flotte stjernehimmelen. Jeg fikk låne -30 soveposen til Simen og holdt meg akkurat passe varm der jeg lå og koste meg glugg i hjel mellom barskingene. Første vintertur noensinne der jeg ikke har frosset meg gjennom natten!
Keith Flavelle hut var full av folk, vi sov under et tre.
Søndag var planen i utgangspunktet å gå på topptur, men vi værmeldingen fortalte oss at det skulle begynne å snø. Og det gjorde det. Vi fikk gått en times tid oppover fra hytta før vi flådde av oss fellene i kulingen. Utsikten til isbreene, Vantage mountain og Joffrey peak var storslagen.
Fikk oss et par telemarksvinger før vi fant resten av bagasjen vår under et tre. Vi satte utfor gjennom det isete skogen igjen, moro med orgeltramp - hvertfall en stund. Den smale broa var enda skumlere på vei tilbake, men jeg kom meg trygt over med litt hjelp fra en gentlemann. Vi var hjemme på UBC lenge før det ble mørkt, og alle pudderjenten var igjen samlet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar