Wreck beach

Nydelige Wreck beach, av en eller annen grunn er det varmere her enn alle andre plasser, praktisk, siden det er her vi skal bade!


I sekken: dunjakke og håndduk...


Uka har gått fort! Mandag brukte jeg på byvandring med Mari og Morten, en dreng som har jobbet sesong i Whistler, mens Inger Marie fremdeles koste seg i fjellom.Tirsdag dro Mari, Inger Marie kjørte henne til flyplassen, mens jeg var psykisk støtte i passasjersetet. Hun nyter nå livets glade dager sammen med Hallvard, vi savner henne veldig masse! Resten av ukas høydepunkter kan oppsummeres med utrolig god malaysisk mat på Banana Leaf med familien til Inger Marie, planlegging av roadtrip hos Isaac og Louise, Avatar, cinnamon bun og kaffe og veldig god sushi med Katinka! Bra uke!

Idag var imidlertid dagen, har vi prøvd Wreck beach slik det egentlig skal gjøres! Forrige uke fant vi ut at vi måtte få oss et skikkelig bad på Wreck beach før semesteret er over - og idag fullførte vi pakten. Louise ble med uten å nøle, og vi fant oss et usjenert(?) sted og sprintet gjennom sand og gjørme og fikk oss minst ett svømmetak hver. Forfriskende! Etterpå satt vi å solte oss til pervoene dukket frem, fornøyde vi ruslet hjem. Louise er et strå... med dunjakke på...
Ferdig med bading, på med fleece og dunis. Om man driver og zoooomer inn på bildene: legg merke til goggels-skille til Hovdenak, nei det ikke en skygge... Louise er om mulig enda mer nerd enn LA-studentene, og fant vaskebjørnspor i sanden!


Dagen ble avsluttet med hyggelig middagsselskap hos Louise og Isacc sammen med Aaron som er bestevennen til Isaac. Vi fikk deilig mat, trist kryddersamlinghistorie og god norsk underholdning med undertekster. Kamelåså!

Størrelser

"Størrelsen er ikke viktig før de kommer nærme"
Sitat tatt fra sushi-lunch i solveggen før VISA forelesning

Vi fikk en pudderhelg til!

Til påske kom både foreldrene til Mari og familien til Inger Marie. Med hele lasset dro vi opp til Whistler på fredag morgen. Været var skiftende, men snøen var fantastisk, og den friske brisen stoppet oss ikke i å nyte det som var av pudder. Mye av anlegget var imidlertid stengt. Det var egentlig bare greit, for det åpnet gradvis i løpet av helga, og vi fikk derfor utporsjonert litt pudder hver dag. Fredag kveld spiste vi middag alle sammen, 7 til bords på en asiatisk restaurant i Village. Oddveig uten familie var også med, og ble veldig godt tatt vare på av alle andre sin familie.



Påske i Whislter feires også med Kvikklunch!


Hele lørdag ble brukt i 7th heaven. Det var tonnevis av pudder, men litt lite sikt til tider, som bød på overraskelser.


Lørdag kveld møtte vi Simen og kjæresten, og tok en skål til lykke for Inger Marie, som stolt gikk inn i sitt 25. år. Søndag morgen spiste vi bursdagsfrokost på kafeen på Riverside camping, før vi stakk i bakken. Været ble bedre og bedre, og søndagen ble en episk dag med mye urørt, lett snø i solskinn. Vi sto i Symphony som åpnet i det vi var på vei til Harmony, og som et resultat ble vi en av de første ned de bratte skråningene, og den glisne skogen. Fantastisk! Det var ikke dagen for å kjøre i andres spor, så etter noen turer, når resten av anlegget hadde fått med seg at Symphony var åpen stakk vi til Flut Bowl, hvor vi rakk to turer før dagen var over.

Første turen opp Symphony-heisen, veldig få før oss i bakken, veldig spente, og veldig glade!







Pudderdager går fortere enn alle andre dager, men man husker dem så utrolig mye bedre!

Besøk fra California

Anne Kjersti og Kaia velsignet oss med sitt blide åsyn sist uke. Flaks for meg som har sett veldig lite av byen. Det ble en ny tur på The Eatery, Naam, Grandville Island, til Håkon på Olympisk Etterfest, med påfølgende Pit, til Mats på førfest og en bomtur til North Vancouver, hvor alle med dårlig moral fikk sjansen til å vise det frem! De nakne menneskene på Wreck Beach ble ikke glemt, og avtale om bading der nede ble inngått: nei, det kan ikke gjøres i fylla, og heller ikke i mørket. Man kan være flere sammen eller alene. Her vil det komme en fortsettelse! -mest sannsynlig uten bilder.
Inger Marie har besøk av mor og bror, som tilbringer påskeferienn sin her i år!

Begynnelsen på slutten startet med at det norske besøket dro, det er klart for innspurt på skolen. Jeg tok en liten dag i Whistler først, bare for å lade batteriene. Det var sol, svensker og slalomski. Det falt i smak må jeg si, randone vil bli overveid til høsten...

Vancouver Island

Etter utallige oppfordringer vil det også blogges om min tur til Vancouver Island. Dette er jo ment som en dagbok, og det kan derfor ikke bare skrives om solskinnsdager i uendelig mye dyp snø. Mens M&M var og pudret seg i Whistler dro jeg og Scott til Tofino for å surfe. Jeg gledet meg som en unge til å se den fantastiske naturen, og endelig få lov til å prøve surfebrettet igjen. Jeg hadde forventet en tur med estetiske og sportslige berikelser, og fikk en tur til ettertanke. Jeg lærte mye, blant annet kom jeg meg opp på surfebrettet!! :) jej.
Jeg lærte også at reisefølget er utrolig viktig for at turen skal bli bra, og skjønte hvor utrolig heldig jeg har vært med disse to damene som har vært med på eventyret dette semesteret. Strendene, landskapet, surferne og Tofino var like fantastisk som forventet, og jeg kan varmt anbefale en tur utover.

pics of the chicks

Random bilder fra den siste tiden. Mari og jeg på vei ut i parken, litt syke, men når vårsola skinner er det vanskelig å holde seg inne å hoste seg ferdig.




Man møter kjentfolk selv om campus rommer 50.000 studenter... og nedenfor forteller foteller Inger Marie Mari hvor kjempeinteressant hun synes denne skoleutflukten er, og hvor latterlig det er med sluk som er plassert på feil plass!



Fotografering i mørket er kjeeeempemorsomt!




Jess er kjempekul! Her på vei hjem, på busslupen, fremfor tårna.

Okei okei... Vi pudderjentene lever i symbiose og er derfor litt handicappet og ute av stand til å blogge for tiden. Det er bare Oddveig og jeg som er i Canada, og vi føler oss ikke hele uten Mari som er en kort tur tilbake i Norge. Men for dagbokens skyld skal jeg summere opp den siste tiden, den må ikke gå i glemmeboka fordet.
Forrige helg var det bøtter og hauger og drøssevis med pudder i Whistler. Og Oddveig sin bursdagsfest på torsdag var storveis, men det gjorde at vi ikke kom til Whistler før det ble mørkt. Dumt å dra på nach. Unnskyld. Forrige uke var Oddveig og Håkon og jeg på middagsselskap hos Louise og Isaac, der vi fortsatte selskapet hos Håkon etter naboklage fra double major crosseyed. Svensker og dansker joinet oss og kvelden ble sen og vi sang norske og svenske favoritter. På torsdag fyllte Kjell Erik år, det ble behørig feiret med deilig svidd gulrotkake og div. fludium. Noen badet i fontenen, andre nektet å forlate selskapet og Katinka syklet hjem i vill fart.
Fredag morgen opprant med sandpapir i munn, vi dro med buss til Portland, Oregon.



Bussturen tok ti lange timer, men vi sov nesten hele veien. Lurt å dra på nach.

Klasseturen var til tider inspirerende, vi har sett vår andel raingardens og swales. Masse deilig mat og kunst og kunstnere i Portland. Og kult hotell!
Denne koselige jenta utgjore bakveggen på rommet vårt, hvor vi bodde sammen med Rebecka.
Kom tilbake til Fairview klokka halv fire i natt, så dagen idag er litt amputert. Men fin jogging på wreck beach i solskinn, og digg med sushi i parken.

That's all folks!